Fascinert av barn og gamle bygninger
Bente Larsen ny styrer i barnehagen
Bente Larsen overtok som styrer av Frogner menighets barnehage på Schafteløkken i november i fjor. Hun hadde ikke noe imot å bli intervjuet for menighetens hjemmeside, men understreket at det var barnehagen som måtte promoteres, ikke hun selv. Intervjuavtalen måtte utsettes to ganger. Begge sier noe vesentlig om det å arbeide i barnehagen på Schafteløkken. Første gang skyldtes utsettelsen et ordinært, varslet tilsyn fra kommunen. Den andre gangen var det sykdom blant personalet på en av avdelingene. Og da skulle styreren selv gå inn i det daglige arbeidet på den avdelingen og fikk dermed mindre tid til ting som ikke haster like mye, som et intervju.
For en skal ikke ha pratet lenge med Bente Larsen før en skjønner at det å være styrer så absolutt ikke innebærer en flukt inn på et kontor framfor å være mye sammen med barna. Det er jo på grunn av barna hun har valgt dette yrket. Hun er fra Sandefjord og var som 18-åring lærling i en utdanning i barne- og ungdomsarbeid. Da ble hun støttekontakt for et barn, og det møtet gjorde noe med henne. Veien videre gikk til Tønsberg og 3-årig førskolelærerutdanning, som det het den gangen. Hun arbeidet i barnehage i Sandefjord før hun i 2008 flyttet til Oslo. – Der jobbet jeg 7 år i Fiskevollen barnehage på Ljan, forteller hun, først ett år som pedagogisk leder, deretter som styrer.
– Og så fant du etter hvert veien til Schafteløkken og med det Frogner?
– For meg kom Frogner faktisk før Schafteløkken. Den første tiden i Oslo bodde jeg på Tøyen, men så flyttet jeg inn i en leilighet på Frogner. Så dermed fikk jeg et visst kjennskap til strøket, selv om jeg ikke hadde gått alle sidegatene, som for eksempel Solheimgata rett ved barnehagen.
– Med din erfaring fra Fiskevollen, hva var det ved Schafteløkken som virket tiltrekkende og fikk deg til å søke her?
– Jeg føler meg tiltrukket av små barnehager, og både Fiskevollen musikkbarnehage og Frogner menighetsbarnehage er det. Der kan en styrer bli kjent med alle barna og med foreldrene. En slik nærhet til menneskene er noe av det fineste ved å ha en slik jobb.
– Hva er forskjellen på en menighetsbarnehage og en annen slags barnehage?
– Jeg hadde ikke arbeidet i en menighetsbarnehage før, men ser at det jeg brenner mest for, passer veldig godt inn her. Jeg tenker særlig på kjærlighetsbegrepet som en nøkkel til å forstå hverandre og til måter å være sammen på. En bok jeg er blitt inspirert av, heter "Kjærlighet som profesjonsutøvelse i barnehagen" av Teresa K. Aslanian. Men jeg er også opptatt av det verdifulle i kunst og estetiske fag og prøver å få det enda sterkere inn i teamarbeidet i barnehagen. Vi har musikk som satsningsområde og har mange instrumenter, blant annet fem små gitarer. Og vi er med i Megakoret. Sammen med noen andre barnehager møtes vi av og til i Frogner kirke til øvelse. Alle disse tingene passer godt til det som er barnehagens visjon.
– Og det er?
– Kjærlighet, omsorg, trygghet og glede. Undring, nysgjerrighet, voksne til stede.
– Selv om det er mange kvaliteter ved barnehagen på Schafteløkken, lurer jeg samtidig på om det ikke er litt upraktisk med barnehagedrift i en så gammel og kanskje trang bygning?
– Her må jeg bare innrømme at jeg rett og slett er fascinert av gamle bygg. Det skaper et miljø for barna, det er spennende. Jeg oppfatter det ikke som upraktisk, jeg er mer opptatt av de mulighetene det gir. Tenk bare på alle lydlandskapene i et gammelt hus i forhold til et nytt. Tenk på trappene og på gulv som knirker! Barna opplever mer på den måten.
– Hvordan er det å ha ansvaret for andres barn store deler av dagen?
– Det er et enormt ansvar, og det krever tillit. Som styrer er det viktig å bygge tillit. Derfor vil jeg gjerne kjenne alle barna, være med på arbeidet i avdelingene, ja i det hele tatt, være mye til stede. Slik vi kan få det til i en liten barnehage.
– Det diskuteres av og til om hvor gamle barna bør være før de begynner i barnehage. Har du noen synspunkter på det?
– Det viktige er hvordan kvaliteten er der de yngste går. Og da er størrelsen på gruppene av stor betydning. Det er ikke bare noe man kan føle må være riktig, det framgår også av nyere forskning, slik som prosjektet "Blikk for barn", som ble satt i gang for noen år siden ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet handler både om tradisjonelle små grupper og mer fleksible, større grupper. Forholdet til estetiske prosesser er også med. Her er det viktig at både vi som arbeider i barnehager, politikere og foreldre holder oss oppdatert. Hele tiden må personalet stille seg spørsmålet: Bra nok?
– Et annet debattema om barnehager er forholdet til skolen. Bør det være mer skolefokus i barnehagene? Bør aktiviteter og opplegg i større grad ta sikte på hvordan de forbereder barna for det videre skoleløpet?
– Det er forskjell på barnehagepedagogikk og skolepedagogikk. Vi forsøker å verne om den unike barnehagetradisjonen. Men som barnehagelærer og styrer merker jeg at det nå er en interesse for det jeg vil kalle det "skolske". Jeg er kritisk når eksterne aktører kommer med skreddersydde opplegg uten forståelse for barnehagetradisjoner som fri lek og tverrfaglighet.
– Hvordan opplever du fedrenes rolle i dag i forhold til for noen år siden. Har den endret seg?
– Så lenge jeg har arbeidet i barnehage, har jeg stort sett opplevd fedrene som engasjerte. De er aktivt til stede både ved henting, levering og tilvenning og i samarbeidet med barnehagen ellers.
Mens vi avslutter intervjuet på en benk utenfor barnehagen, blir de siste barna hentet denne fredagsettermiddagen. Det vinkes og hilses – ingen tvil om at Bente har kontakten i orden både med barn og foreldre.
Tekst og bilder: Jardar Seim